Eldreomsorgsdagene

Dette er møteplassen for alle som arbeider innen eldreomsorgen!

Morgendagens eldreomsorg bygges nå. Er det krise i eldreomsorgen, vil eldrebølgen skylle over landet og lamme tjenestetilbudet, eller er vi i rute for å håndtere eldreomsorgen?  Vi fokuserer på noen av de viktigste utfordringene vi står ovenfor, både som praktikere og ledere i helsevesenet.

Sett av dagene allerede nå!

  • 25 - 26 april 2019
  • Thon Hotel Oslo Airport, Balder allé, Gardermoen, Norge
Påmelding
    • 25 april

    • 10:10 - 10:30

    Fremtidens eldreomsorg - åpning av konferansen

    Fremtidens eldreomsorg bygges nå, kvalitetsreformen leve hele livet er ment å sikre sammenheng i tjenestene og gjøre Norge til et aldersvennlig samfunn. Hva tenker vi i forhold til stegene som skal tas frem mot en god omsorg for alle?

  • Mens vi venter på eldrebølgen - en kunnskapsoppsummering

    Hva vet vi om befolkningsutviklingen i årene frem mot 2060? Er eldrebølgen en tsunami som får velferdsstaten til å rakne i sømmene, eller kan forberede oss, slik at vi demmer opp for effekten? Hva vil bli de viktigste fokusområdene for små og store kommuner i årene fremover? Seniorforsker Astri Syse ved SSB vil blant annet snakke om den generelle befolkningsutviklingen, med vekt på aldring og helse i et regionalt perspektiv.

  • Eldrebølgen - grunnlag for å avlyse krisen?

    Pensjonistforbundets Sindre Farstad har kalt alt snakket om eldrebølgen for «storm i et vannglass». Han viser til at tre av fire eldre ikke mottar omsorgstjenester fra kommunen. Ny velferdsteknologi kan gjøre at enda flere eldre klarer seg selv i framtiden, mener han. Langt flere, på grunn av bedre helse, vil holde seg i arbeidslivet lenger.  Dermed er det slett ikke sikkert at børen på de yrkesaktive blir så voldsom som enkelte frykter.

  • - Nei, eldrebølgen og kostnadene ved den kan ikke avblåses

    Det vil bli flere eldre, og det vil få betydning for de offentlige budsjettene. Fordi det blir flere eldre i forhold til de i yrkesaktiv alder, og fordi oljeinntektene antas å flate ut, vil de statlige utgiftene øke mer enn inntektene. Dette krever innsats, vilje og tiltak, advarer siviløkonom Mathilde Fasting.

    • 12:45 - 13:00

    Spørsmål og oppsummering

  • Hvordan motivere eldre til mer aktivitet?

    Vi mister hele 40 prosent av vår muskelmasse fra vi er 50 til vi er 90 år gamle. Forsker Therese Brovold peker på at mye av dette skyldes inaktivitet. Hvordan kan vi «skape» mer aktive eldre, og hvilken effekt kan det gi? Ser man allerede i dag effekten av mer aktive eldre?

  • Hverdagsrehablitering - fra prosjekt til integrert tjeneste

    Hverdagsrehabilitering er nå i gang i mange norske kommuner. Noen kommuner har utviklet tilbudet, slik at det er en integrert del av kommunens tjenestetilbud. I mange kommuner er hverdagsrehabilitering imidlertid fortsatt et prosjektbasert tilbud på siden av øvrig tjenestetilbud, hvor prosjektledere har problemer med å få implementert tankegangen hverdagsmestring hos øvrige ansatte. Hvordan kommer man seg videre fra prosjekt til fullverdig tilbud?

    • 25 april

    • 15:45 - 16:30

    Helsefremmende arbeid for eldre, i et salutogent perspektiv

    Helse er noe annet enn fravær av sykdom. Hvordan kan vi forstå at eldre kan oppleve å ha god helse, samtidig som de lever en hverdag med en eller flere sykdommer? Opplevelse av sammenheng og et fokus på ressurser bør gis mer plass i forebyggende og helsefremmende arbeid. Her får vi et innblikk i salutogent tankesett, hvordan dette kan benyttes praktisk og kort om det forskningsbaserte grunnlaget for tilnærmingen.

    Dag 2

  • Velg mellom tre ulike spor på dag to

    • 26 april

    • 09:00 - 13:00

    Spor A - Demens

    • 26 april

    • 09:00 - 09:45

    Praksismetoder for personsentrert omsorg

    Personsentrert omsorg handler om å ta hensyn til hvordan personen med demens opplever sin situasjon og verden rundt seg. I stedet for å sette inn et standardtiltak, vil man i personsentrert omsorg legge vekt på det som er viktig for personen det gjelder. Hvilke metoder finnes og hvordan kan man implementere dette innenfor rammen av ressurser som er vanlig i eldreomsorgen?

    • 26 april

    • 10:00 - 10:45

    Palliativ behandling ved demens

    Deltar eldre med demens selv i siste kapittel av sin livshistorie? Eller er det slik at manglende kommunikasjonsevne og hukommelse gjør at vi som fagpersoner tar andre valg, og gjør andre vurderinger?  Hvordan kan vi arbeide for å sikre et best mulig tilbud til denne gruppen?

     

    • 26 april

    • 11.00 - 11:30

    Pårørendesamarbeid i demensomsorgen

    Demens rammer ikke bare den som blir syk, men hele nettverket til personen. En god demensomsorg er avhengig av gode relasjoner og godt samarbeid med pårørende. Dette er ofte en skjør balansegang, med ingredienser som konflikter, dårlig samvittighet og følelser av utilstrekkelighet. Hvordan tilnærmer man seg dette til i praksis?

    • 26 april

    • 12:00 - 12:30

    Hva er gode boformer for personer med demens?

    Den forventede økningen i antall personer med demens tvinger fram nytenkning i demensomsorgen, hva kjennetegner gode boformer for denne målgruppen, og hvordan kan vi få til gode botilbud innenfor realistiske økonomiske rammer?

  • Sint, mistenksom og forvirret

    Mange personer med demens reagerer annerledes på miljøfaktorer og stimuli i omgivelsene. Dette kan medføre andre en reaksjonsformer en tidligere på daglige hendelser med sinne, utagering, vandring og mistenksomhet.  Hvordan organiserer vi en tjeneste som møter disse på en måte som demper utagerende atferd? Jørn Vold snakker om hvordan kunnskaper om triggere, målrettet miljøarbeid og miljøhendelser, kan dempe utfordrende adferd i tjenester til personer med demens.

    • 26 april

    • 09:00 - 13:00

    Spor B - Sosiale behov

  • Sosial omsorg - en blind flekk i omsorgstjenesten?

    Selv om det å legge tilrette for meningsfull aktivitet og sosiale relasjoner, er en lovhjemlet oppgave på lik linje med andre oppgaver kommunen skal bidra med, er erfaringene at disse behovene verken blir kartlagt eller dekket i tilstrekkelig grad.UiT, Norce Research og Nordlandsforskning har sett nærmere på problematikken i utkantskommuner, og deler sine erfaringer.

  • Hjelp! Jeg er blitt pensjonist!

    Hvilke følger får en livsomveltning for den mentale helsen, som eksempelvis når en blir pensjonist? For mange kan det være snakk om en alvorlig livskrise. Pensjonistforbundets generalsekretær Harald Olimb Norman holder et fremoverlent og morsomt innlegg om overgangen jobb/pensjon. Han tar utgangspunkt i utfordringene og mulighetene.

  • Piller eller prat?

    Blir det for lett skrevet ut piller for alle plager, og er det slik at vi behandler det som egentlig er normale reaksjoner med piller istedet for andre tiltak? Hva er konsekvensene av polyfarmasi hos eldre – altså at en går på minst fem ulike medisiner samtidig? Er det fare for at eldres psykiske helse ikke tas på høyt nok alvor? Folkehelseinstituttet vil ta for seg mulige konsekvenser når medisinbruken er høy.

  • Overmedisinering eller undermedisinering på sykehjem?

    Mangel på ressurser og kompetanse gjør at man står i fare for å feilmedisinere beboere på sykehjem. Å tilby aktivitet fremfor tablett krever annen bemanning enn mange institusjoner har mulighet til å tilby. Vi har invitert Senter for alders- og sykehjemsmedisin til å ta for seg problemstillingen.

    • 26 april

    • 12:15 - 13:00

    «Skeiv» alderdom

    Hvordan er det å være gammel og «skeiv». Tåler omgivelsene det bedre nå enn før?

    • 26 april

    • 09:00 - 13:00

    Spor C - Deltakelse

  • Vil de eldre jobbe lenger - og får de lov til det?

    Senter for seniorpolitikk er invitert til å holde et innlegg om eldres stilling i norsk arbeidsliv. –  Når vi trekker frem behovet for å få eldre arbeidstagere til å jobbe lenger er tilbakemeldingene gode. Men det minner litt om nivået vi kjenner fra fest-talene, det blir litt uforpliktende. . .

  • - Velkommen skal dere være

    Ved denne bedriften er alderen virkelig bare et tall. Når fysisk tungt arbeid erstattes med maskiner, skifter man ikke ut arbeidsfolket av den grunn. I tillegg ansetter man gjerne folk som har rundet 67 år – bare de vil jobbe. Hvordan kan andre virksomheter lære av dette? Hva er triksene?

    • 26 april

    • 10:45 - 11:30

    Verdige eldreboliger

    Bedre boliger, med mer areal for fellesskap og aktiviteter, vil være en del av løsningen for fremtidens eldre. Ensomhet og passivitet er den kanskje største ”folkesykdommen” blant eldre. Tidligere president i Norske arkitekters landsforbund Kjersti Nerseth var den som initierte Seniorhuset, som skal bygges i Tromsø. Nerseth vil fortelle om bakgrunnen, gjennomføringene og erfaringene så langt.

    • 26 april

    • 11:45 - 12:15

    Friskus - En digital møteplass for aktivitet og frivillighet

    Behovet for enkle og samtidig helhetlige helsefremmende digitale løsninger i skjæringspunktet mellom det frivillige og det offentlig, er stort. Samtidig er det utfordrende å skape løsninger som alle brukergrupper kan og vil ta i bruk. Friskus har knekt koden og bygd løsningen utfra et folkehelseperspektiv med menneskene i sentrum, ikke teknologien.

  • Deltakelse på tvers av generasjoner - Generasjonshagen

    Generasjonshagen er et generasjonsoverskridende konsept og en nisjebarnehage med fokus på rammeplanens fagområde Nærmiljø og samfunn. I et stadig mer aldersinndelt samfunn skal vi bygge bånd mellom generasjonene og jobbe for å løse lokalsamfunnets egne utfordringer, med samskaping i praksis som metode. Generasjonshagen skal være en daglig møteplass for barn, ungdommer og eldre i nærmiljøet.

    Felles avslutning

    Vi møtes igjen etter parallellene for en forrykende felles avslutning!

    • 26 april

    • 14:00 - 15:00

    Hjertet husker det hodet glemmer!

    Et praktisk innlegg om hvordan man tilnærmer seg personer med demens og deres pårørende. Hvordan kan man skape glede og håp gjennom å følelser og musikk? Det er som Myskja sier; selv om hodet glemmer blir ikke hjertet dement. Audun Myskja er alt annet enn en tradisjonell foredragsholder, og gjør uslettelig inntrykk på alle forsamlinger.

Godkjenninger

 


Godkjent av NSF som meritterende med totalt 12 timer.


Godkjent som spesialistspesifikt kurs meritterende med 12 timer til ergoterapispesialist innen eldres helse.

  • Kategorier

  • Priser
      eks. mva inkl. mva.
    Deltakeravgift ved påmelding før 21. desember: kr. 2700 kr. 3375
    Deltakeravgift ved påmelding etter 21. desember: kr. 3400 kr. 4250
    I tillegg man velge mellom en av dagpakkene:
    Dagpakke uten overnatting, pris begge dager: kr. 1173 kr. 1366
    Dagpakke med overnatting og konferansemiddag: kr. 2482 kr. 2923
    Trenger du overnatting dagen før konferansen:
    Tilknytningsdøgn: kr. 1030 kr. 1168